Logo, Font, Text

FOTO: Værste AS

I Fredrikstad har det grønne skiftet startet en snøballeffekt. Det gir helt nye muligheter for industriell symbiose, hvor den ene bedriftens avfall blir råvare for en annen.

Hva er det med sirkulærøkonomi som er så bra?

Nesten alle norske batterier, all innsamlet glass- og metallemballasje, 25.000 skrotede biler og flere hundre tonn metall må alle innom Fredrikstad for å få nytt liv.

Bussene kjører på en blanding av matavfall og slam fra kommunens vannrenseanlegg. Spesialglass som tidligere var spesialavfall, blir omdannet til bygningsmaterialer.

En fabrikk med 30 ansatte foredler nabofabrikkens forurensing til nye produkter, og 700 meter unna åpnet i fjor høst Norges andre gjenvinningsanlegg for gips.

– Samspillet er unikt for Fredrikstad, mener Camilla Brox, den daglige lederen i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE), som har base i Fredrikstad.

Yellow, Beauty, Autumn, Tree, Leaf

Camilla Brox mener Fredrikstad gjør noe unikt innen sirkulær økonomi. – Sammen skaper vi grønn konkurransekraft, sier den daglige lederen i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).

Næringsforeningen, industrien, forskningsmiljøet, fylket, kommunen… Jeg opplever at alle spiller på lag og bygger opp under satsingen på sirkulær økonomi.
Poster session

Norges sirkulærhovedstad

– Kommunen har villet ta en rolle i utviklingen. I tillegg har vi et industrielt miljø, sier Ole Jørgen Hanssen når han skal forklare byens sirkulære suksess.

Professoren ledet Norges første forskningsprosjekt på industriell symbiose – i Fredrikstad – og jobber nå som seniorforsker i NORSUS og deltidsprofessor ved NMBU.

Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen i NORSUS mener andre steder i Norge har mye å lære av hjembyens arbeid med industriell symbiose.

Både han og Camilla Brox mener at Fredrikstad har blitt Norges hovedstad innen sirkulær økonomi.

– Det finnes også andre steder hvor nettverk av bedrifter gjør bra ting. Men i Fredrikstad har vi det beste eksemplet på industriell symbiose, hvor bedriftene utveksler energi og materialressurser på kryss og tvers. Jeg tror ikke du finner noe sted i Norge med så mange bedrifter knyttet til sirkulærøkonomien, sier Hanssen.

– Sammen med NORSUS lager vi en oversikt: Hvilke ressurser og restråvarer er det medlemmene våre sitter med? Hvis ingen vet hva nabobedriften har igjen fra sin produksjon, kan de heller ikke utnytte det som råvarer. Det vi driver med må ikke bare være økologisk bærekraftig, men også økonomisk lønnsomt for bedriftene, sier Brox.

Hvert år sorteres 80.000 tonn med glass i Sirkels anlegg – for å bli til nytt glass av beste kvalitet.

Gjenvinning som industri

Eksemplene på sirkulær økonomi er mange i Fredrikstad:

Sirkel tar imot og resirkulerer alt innsamlet glass- og metallemballasje i Norge. Det som ikke kan gjenvinnes, blir til bygningsmaterialet Glasopor.

Stene Stål Gjenvinning forsyner blant annet Jøtul og Kronos Titan med resirkulert jern.

Batteriretur håndterer 90% av alle batterier som blir samlet inn i Norge.

Norsk Gjenvinning omgjør hvert år 25.000 skrotede biler til gjenbrukbare materialer.

PCB-holdig glass forvandles fra spesialavfall til Glava-isolasjon ved hjelp av Norsk Gjenvinning.

Slam fra Frevars renseanlegg blir til biogass for blant annet bussene i søndre Viken.

Metallco gjenvinner både metall og kabler.

Gipsgjenvinning AS maler brukt gips til pulver som blåses inn som råvare for ny gips i Gyprocs produksjonsanlegg vegg i vegg.

Kroneksempelet er likevel verdikjedene rundt selskapet Kronos Titan:

Jernsulfatet fra Kronos Titan, som tidligere var forurensning, er i dag råvare når nabobedriften Kemira Chemicals lager fellingskjemikalier til norske vannrenseverk. En av kundene er kommunens egen vann- og avfallsbedrift Frevar, som igjen leverer damp som erstatter naturgass og elektrisitet i produksjonen til Kronos Titan. Og slammet fra Frevars renseanlegg blir biogjødsel for bønder etter at det sammen med matavfall er videreforedlet til biogass som brukes i bussene i Fredrikstad.

Snøballeffekten

At industrien og storsamfunnet må bli flinkere til å bruke råvarene mange ganger – er ingen hemmelighet. «Alle» er enige om det.

Derfor blir de stadig mer omfattende råvarestrømmene fra avfall i Fredrikstad lagt merke til.

– Satsingen vår har skapt en snøballeffekt. Vi har moment og mange aktører som samarbeider, og ser at det gir en selvforsterkende effekt: Erfaringen vår gjør at byen har kompetanse, nettverk og riktig arbeidskraft. Suksess avler suksess og bidrar til at nye bedrifter får tilgang på energi, vann og andre ressurser som går i kretsløp. Til sammen gjør det at flere bedrifter etablerer seg her, sier professor Ole Jørgen Hanssen.

Mengdene blir enorme når all innsamlet metallemballasje i Norge blir sendt til Fredrikstad for sortering. I neste omgang vil tomatboksene bli til en sykkel eller en bildel.

Rett før sommeren ble Øra-nettverket, NORSUS og NCCE med i et senter for forskningsdrevet innovasjon knyttet til sirkulærøkonomi, kalt earthresQue. Senteret har fått nærmere 100 millioner kroner fra Forskningsrådet over en periode på 8 år, og har med nettverk av bedrifter, kommuner og statlige etater fra hele Norge.

Det som skjer i Fredrikstad kan også overføres til andre steder i Norge med annen industristruktur, mener han.

– Andre steder kan helt klart lære mye fra Fredrikstad. Både om nettverk og samspill, og om hvordan kommunen kan være med og legge til rette, sier han.

– Fredrikstad har mange eksempler som andre byer kan bruke som ledesnor. Og byen baner vei som hovedstad for gjenvinning og sirkulærøkonomi, fastslår Camilla Brox.